Nyhetskriteriene
(VISAK):
Vesentlig:
Det vil si at saken har stor betydning for mange mennesker. Den kan ha
store positive eller negative konsekvenser for den enkelte eller for hele
samfunnet.
Identifikasjon:
Tre forhold er viktige når det gjelder identifikasjonsmuligheter i en
historie.
- Personifisering: Å få mennesker inn i historien, mennesker som en kan
gjenkjenne eller som en kan gjenkjenne seg selv i, gjerne kjente
mennesker. Løssalgsaviser og ukeblader legger mye vekt på dette
nyhetskriteriet.
- Miljønærhet eller kulturell nærhet: Geografisk
avstand til nyheten spiller en stor rolle. Det som foregår i vårt
lokalmiljø er mer relevant for oss enn det som foregår langt borte. Men
den geografiske nærhet er ikke alltid avgjørende. Det viktigste er at
det handler om forhold som leseren kjenner fra sitt miljø, eller om
mennesker som de føler kulturell samhørighet med.
Når flere hundre tusen mennesker drukner i Indonesia, blir det likevel
slått mindre opp i norske aviser enn historiene om under hundre norske
omkomne under tsunamien i julen 2004. Handler nyheten om hendelser eller
mennesker som står fjernt fra vår kultur, skal den helst inneholde mer
av de andre nyhetskriteriene, især sensasjon, for at den skal fange
interessen. Lokalavisene har helt valgt bort stoff fra andre områder enn
eget lokalområde, såfremt ikke nyheten handler om en av innbyggerne fra
området.
- Relevans: Nyheten kan få konsekvenser for leseren,
den har betydning for hans eller hennes tilværelse. Det betyr ikke
nødvendigvis at nyheten har betydning for storsamfunnet, men den kan godt
ha det.
Sensasjon:
Dette er kanskje det viktigste nyhetskriteriet. Det handler om det
oppsiktsvekkende og uvanlige, om det som gjør sterkt inntrykk på
leserne. Den mest berømte definisjonen er mer enn hundre år gammel. Da
sa John Bogart, redaktør av New York Sun:
- Når en hund biter en mann, er det ingen nyhet, men
når en mann biter en hund, er det en nyhet!
En god historie i journalistisk forstand, er ofte en
dårlig nyhet fordi det uvanlige er at noe går galt. Derfor føler også
mange lesere at avisene gir et skjevt bilde av tilværelsen. De ønsker
flere ”positive” nyheter.
Sensasjon spiller en stor rolle i nyhetsutvelgelsen
for den enkelte journalist eller redaksjon, men dette avhenger også av
avistype. Løssalgavisene legger vanligvis større vekt på sensasjoner
enn abonnementsavisene.
Aktualitet:
Hendelsen har nettopp skjedd, eller nyheten kan handle om noe som er eller
kan ventes å bli et utbredt samtaleemne. Det kan også handle om noe som
akkurat nå beskjeftiger leseren i hans eller hennes daglige tilværelse.
Konflikt:
Hendelsen inneholder dramatikk og spenning der to eller flere parter står
mot hverandre. Dette pirrer leserens nysgjerrighet. Som i eventyrene kan
konflikten ofte ha preg av ”det gode mot det onde”. Konflikten gir
leseren mulighet til å identifisere seg med en av partene. Mange av
konfliktene som avisene bruker tid på er iscenesatte, som for eksempel en
fotballkamp.
Medienes verden er ikke den virkelige verden. Bare en liten del av
det som skjer, blir nyheter som vi leser eller hører om. På veien fra
hendelse til avissiden har vi flere ”portvakter” som avgjør hva som
sendes videre. De kan legge ulik vekt på de enkelte nyhetskriteriene.
Korrespondenten i Washington sender bare en liten del av det som hender i
USA videre til Reuters i London. Hva som så sendes videre til NTB i Oslo
vurderes av nye portvakter. NTB sender daglig ut stoff nok til å fylle en
hundresiders avis, men bare noen få artikler blir brukt i den enkelte
avis. En regel sier at 99 prosent av det som skjer, aldri blir rapportert.
Og 99 prosent av det som blir rapportert, blir aldri brakt videre i
mediene. Vi lever i en redigert virkelighet.
|
